Dhayẽs̃h Disht Yo Jonẽsh Dis̃ht ( Wakhi Story)
Shẽrũm Big gha dẽgẽretk mehnati shẽpũn tu. Har solẽs̃h dẽ Mẽrdũmẽ tug̃h molẽn zẽmiston tẽr hil/ iyloq shẽpũn haldẽ. Dẽ k̃hũ jẽwonig̃hẽ wakhti ya ziyoda tẽr G̃hũzhẽrv yizi niyeng magam maperig̃hri dẽ yũrtẽ molẽn dẽ pomir yizi niyeng. Yo k̃hẽnaki z̃ir ki, yo khus̃hkẽrda hil/ iyloq Pomir tu magam G̃hũzhẽravi bẽ dẽ k̃hũ molẽn yizi rek̃hk. Tobistonẽs̃h diyorẽ bũs̃hter khalgisht tẽr iyloqẽv dẽ k̃hũ molvẽn reg̃hdẽ woz sũrpoc̃hvẽs̃h pẽspodh pẽshetẽ magam Shẽrũm Bigẽs̃h dẽ k̃hũ hẽmrovẽn dẽ pẽtũn diyorẽ molẽn tẽr Pomir yizi haldẽ.
Shẽrũm Bigi dẽ ghafch khalgvẽn yizi hẽlet magam yo gha khus̃h hẽmro Nowroz tu. Wodhgẽb dẽrem yavẽ yi rorẽ sindẽgiyẽ bobatẽn dishẽn. Shadh mũyvẽs̃h yavẽ mẽrdũmẽ kẽlav didig̃hd woz sohibgẽrig̃hvis̃h([i]) kert. Tẽr Pomiri Gũzinda([ii]) ghafch tu, haskas̃h yasht har ror yi tan pẽr molẽ cẽbas woz yi tan tẽr mis pũynẽr niyes̃thẽ. Saharvẽs̃h yũrkẽ s̃hapik([iii]) dẽ zharzhẽn pizvanẽr yit woz wesk pẽt̃ok yoy yip k̃hechvẽs̃h k̃hatẽr nẽvũr dez̃hd. Pũrzẽrẽvẽs̃h bũs̃hter gus̃ht pacẽt chizẽr ki Shẽrũm Big sirf baf shepũn netu balki baf polewon/ mardi sayad bẽ tu. Pũrzẽrẽvẽs̃h yig̃hunẽr semn, molida, cẽmik, bat, shelbũt, bẽhori payẽt woz haz̃irng kherok bẽ gok̃ht. Bẽhorvẽs̃h tul ki dẽz̃hd payẽt zharẽs̃h fẽrowũn vitẽ

Shẽrũm Bigẽt yo hẽmro Noruzẽs̃h har ror yir g̃hẽtakẽn tẽrmis ghelẽ bar kart woz yir wishnen([iv]) cẽbasvẽs̃h mol dẽ ghel di. Yi ror Shẽrũm Bigẽ hẽmro ghafch bimor vite magam doghozẽn gezdẽ. Shẽrũm Bigẽ yo holot tayin k̃hẽ zẽbẽrdestiyi ya dẽ k̃hun lekẽrt. Yawẽ pizvan yit, k̃hũ hẽmror zharzh yakẽs̃ht, nẽvũrẽt([v]) kẽmari tẽr madh vast, mẽltiqi hẽr gẽrdan kart woz k̃hũ band̃i dez̃hd k̃hẽ wirkẽni ghelẽ bar kart. Osmon wẽrding tu, moli tẽrmis kart k̃hẽ rẽwun vitẽ. K̃hũ hẽmro dẽstan pẽzũv tẽrcẽbas tu. Yashtẽv haya sol sirf bu shẽpũn tu. Niv yo bimor hẽmro wir pẽ khun to, yo timordorig̃hẽr koy ne tu. Dẽ molẽn ne rec̃hnẽr haya sol jobir ghafch tu. Yawẽ zoq tu ke molẽ dẽ qẽribig̃hẽr het̃ dik̃ht k̃hẽ k̃hat k̃hũ hẽmror timordorig̃h cart. Yo hẽmro tag nẽ qẽbul k̃hẽ pẽr kẽlaẽ cẽbasi ya rẽwun ki mẽrdũme molẽ zimadorig̃h zũr
Bas yan chiz, haroris̃h mergẽ pistẽ kẽrest pẽmg̃hn magam wodhgi sirf yito bet̃ pẽmg̃hn k̃hẽ per molẽ cẽbas cẽ k̃hũ hẽmron pẽzũv tẽrcẽbas rẽwun vitẽ. Cẽ gẽt̃ũwẽn([vi]) gha hẽwora pẽrvetu ki bikhẽlew howo chand̃ẽpaw vitẽ k̃hẽ cẽ kam soatẽn cẽbas wẽtish wezdẽ k̃hẽ kẽrkẽs̃huch nig̃havda. Dẽnyo yor nag̃hd vitẽ k̃hẽ kẽrkẽs̃huchẽ ya bisẽmar gok̃ht. Trũm tra gẽnayi tayin ki de yi g̃harẽ beni mẽnoch wind. Ya ta g̃harẽ ben chernẽ. K̃hũ mẽltiq, karmarẽt nẽvũri da nowjig̃hẽr lekẽrt.
Z̃ẽqik darẽr niyenẽ ki yi tug̃h waghdẽ.Tug̃h yozhinẽ mus([vii]) tu, ya cẽ mẽnochen tẽr bar niyes̃thẽ, yo c̃hez̃hẽm g̃hatẽ ki yi norẽnji tug̃hi yozhitk.Yawẽ cheg̃h hẽr k̃hũ bezd kart woz tug̃hi kẽtal k̃hẽ pẽ mẽnoch chernẽ. Ghal ne nẽyũdhẽr tayini ki moli cẽ jayẽn niyes̃hk.Gefẽstẽ k̃hẽ dẽ yi qir niyes̃tẽ ki misẽ moli gha hẽwora pẽrvetk. K̃hũ bet̃i khas̃ht, ya cheg̃hi da dik̃ht k̃hẽ dẽ yi g̃harẽ benri lekẽrt, k̃hat pẽr yi kũt̃ luq sẽk gefsẽn vitẽ. Kumẽr gefstẽ kumri lẽnz̃ek kert k̃hẽ yi mẽhalẽri molẽ mis pẽshowd. K̃hat dra sẽk yi g̃harẽr niyenẽ k̃hẽ k̃hũ dami nik̃ht. Gird girdi tayen ki kumri mẽnoch([viii]) nast. Yo c̃hez̃hẽm pervẽtẽ ki yi sengsengi pẽrzafk. Shẽrũm Bigẽ ya sẽk k̃hũ gẽrdan yodht k̃hẽ pẽspudh rẽwun vitẽ. Bu qẽdami bẽ ne kẽt̃etu ki yi tug̃h cẽbas pervẽtẽ. Tayini kert ki yozhinẽ ya wũdretk. Sengsengi pẽkal di k̃hẽ dẽrar niyenẽ.Tug̃h yozhitẽ, k̃hũ cheg̃hi lek̃ht k̃hẽ s̃hẽpadhi ya ne gok̃ht. Shẽrũm Bigẽ cheg̃h hẽr k̃hũ bezd kart woz sengsengi sẽk k̃hũ gẽrdanẽr yodht k̃hẽ rẽwun vitẽ. Cẽ kẽlavẽn shekhẽstẽ k̃hẽ jald dayor cheg̃h k̃hatẽ. Cẽ k̃hũ bet̃ni cheg̃h nik̃ht hẽr k̃hũ yi gẽna bezdi kart. Bet̃i pemg̃hẽn sengsengi hẽr k̃hũ chordoman kart k̃hẽ rẽwun vitẽ.
Dẽ mẽnoch g̃hatẽ, kumri ki k̃hũ mẽltiq, kẽmarẽt nẽvũr likertu. tayini ki sẽk distorkhuni c̃hkan vitẽk k̃hẽ yo nẽvũri pẽrmur rek̃hk. Khub talkh merz vitu, bihad s̃hẽkaftu magm chiz chora ne tu, yo nẽvũr yitẽ loyiq ne tu. Ya pẽrzafk sengsengẽr far g̃hirdẽ ki yi bedmora cheg̃hȳuni bẽ damẽ cẽbas tey. Yawẽ k̃hũ nẽvũr tamvẽ g̃has̃h dik̃ht, cheg̃hvi kifch damvẽ nanvẽn dẽ mẽnochẽr lekẽrt k̃hẽ k̃hat merz pizẽn k̃hetk tug̃hvẽ tayinẽr niyes̃thẽ.Tayini kert ki tug̃hi chiz ne yozhitk; dẽ yi g̃harẽ beni sũyẽ pes̃hk d̃um tu. Pes̃hkẽvi dẽ k̃hũ doman gok̃ht k̃hẽ tẽ menochi chernẽ. Cũm ca g̃harẽ benẽni wũs̃h wẽs̃hoch jama k̃hẽ wozomdi. Hẽr k̃hũ kẽmarni chẽkhmokh, rizmẽt khaf nik̃ht k̃hẽ rẽkhnighi pidhẽsovd. Sengsengi dẽ rẽkhnig̃hẽ ben wozumd, k̃hũ bet̃i z̃aq ter tov gok̃ht k̃hẽ kalavẽ tayinẽr niyes̃thẽ. Tayini kertki ki kelayisht pẽs pudh yo qẽribẽr wezg. Yeparz g̃hiretu, moli tẽr pẽtlũdhẽ gẽna rẽwun kert; k̃hat tẽ mẽnoch chernẽ k̃hẽ k̃hũ kẽmari vast mẽltiqi tẽr gẽrdan kart, sengsngi tẽrmis kart, kifch cheg̃hi pẽ bezd kart k̃hẽ pẽr rmolẽ cẽbas rẽwun vitẽ.
Yir wishẽnẽn tẽrmis dẽ pẽtlũdh([ix]) g̃hatẽ.Yo hẽmro dẽ bar niyes̃thẽ. Tẽra dhirni yo holot tayin k̃hẽ yo jon chernẽ, k̃hũ merzig̃hi lekẽrt k̃hẽ k̃hũ hẽrori chorbayd[x] k̃hat. Yo hẽmro yor shobosh kert k̃hẽ yor dichor wezdẽ. Shẽrũm Bigẽ moli lekẽrt k̃hẽ dan qẽti tẽr gẽt̃ũw cherna. Nowruz baf vitu, yawẽ yor khub rẽkhnig̃h kart yori ẽrdov gok̃ht k̃hẽ k̃hat molvẽ z̃hẽmũrnẽt khẽsmig̃her niyes̃thẽ. Mẽrdũmẽ moli z̃hẽmord, sengsengvi pẽ yost([xi]) kart, kifch chẽg̃hi shpadh gok̃ht, bi pac tug̃hvi khas̃ht woz ghelẽ bari gok̃ht k̃hẽ jald tẽr gẽt̃ũw chernẽ. Shẽrũm Big pit k̃hẽ rũk̃hpetu. Kifch cheg̃hi pẽ wẽrges̃ht dik̃ht k̃hẽ k̃hũ keresti ska wẽges̃ht kart taki chig̃hisht me s̃hekavẽn. Shotẽri pẽ sẽkinẽ rus̃h khẽmlũt̃ kart. Shẽrũm Big khẽbar vitẽ k̃hẽ k̃hũ ror pũrzẽ qisayi yor kert.Tumrer khẽmlũt̃ pes̃htẽ.Yavẽ shotẽr khẽmulũt̃ dẽ mẽrikẽn yit k̃hẽ yan rorẽ telikav kert.
Awalgũni tulẽv des̃htu, haca khũshig̃hẽn was̃hkig̃h yavẽr ne sẽdhoydẽ. K̃hũ sarẽv tẽr vorz yotht k̃hẽ tẽr yinũkẽv reg̃dẽ.
Rostẽv k̃hẽnetk
Dhayẽs̃h disht yo jonẽs̃h disht
[i]Dedeg̃hik
[ii]Gus̄ht khũrisht
[iii]K̃hech
[iv] Yir neyũd̄h , yir hẽr k̃har chẽremẽn
[v] (nevũr) shepũne mẽdhũrẽ khẽrok
[vi] (Gẽt̄ũw) shepũnẽ z̄aqlay khun
[vii] Mus, soaat (yozhin mus) Kalave zeman k̃hakẽ wakht
[viii] Sar mushnẽ jay / Nowjig̃h, G̃har, dhiz yoy kuẽ ben kumrẽsh ki dẽma ne pirvit, murẽs̄h ne dik̃ht
[ix] Haya Jay kumres̄h ki shpũnisht dẽ k̃hũ molẽn halẽn
[x] Chorbaydi yi rẽboyi dẽ kumdẽs̃h ki digar khalgvẽr k̃hũ khũshig̃hẽt sihatẽ payghomẽ randẽn
[xi] Z̃aqlay pũk̃ht, pẽ chzẽs̄h ki chẽwurkvẽ tenin
Note: the picture is unknown taken from google net. Apologies from the owner
Kẽla Shẽpũnẽ rorẽ zindẽgi Aman Ullah Aman Maad


